Bjørges blogg om trening

Det var nok en smule ambisiøst av meg å undervurdere lengde så mye som jeg gjorde, men farten ble kontinuerlig justert for å kunne holde ut. Problemet ble ikke formen, men knærene og asfalt. Etter 5 timer måtte jeg slenge inn håndklet, da hadde jeg løpt 25km. Arve gav seg litt før meg, mens mamma og pappa løp videre en time til (vel, jeg slapp dem litt før jeg gav meg). De løp så langt det var mulig å komme i skog. Fra krysset inn til Skråmestø er det i praksis bare mulig å løpe de siste 5 (?) kilometrene på asfalt. Her gav også de gamle opp. Ca 6 timer brukte de. Ganske sliten ble vi ja..